Vi vet ikke svarene, men nå spør KS kommunene og fylkeskommunene i hele landet for å få innspill.
Ludvigsen-utvalget legger et bredt kompetansebegrep til grunn i sin beskrivelse av framtida, en framtid som kommuner og fylkeskommuner allerede forbereder seg på i sine arbeidsgiverstrategier. Samfunns- og arbeidslivet er preget av stadig hyppigere endringer, globalisering, mobilitet og mangfold. Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv.
Kommunikasjon, samarbeid, kreativitet og evne til problemløsning er sentrale kompetanser i et arbeidsliv som er globalt organisert og med mer sammensatte oppgaver. Digitaliseringen gir nye muligheter, men legger også premisser for opplæring, arbeids- og samfunnsliv. Ludvigsen-utvalget legger fram spennende tanker om hvordan denne type fagovergripende kompetanser kan innarbeides i læreplanverket.
KS spør: Hva kreves av skole for å utvikle den brede kompetansen som er nødvendig?
Et endret innhold i utdanningen utfordrer etablerte arbeidsformer. Det som fungerte tidligere, er ikke nødvendigvis godt nok i framtida. Både teknologi og samarbeid med ulike aktører i arbeids- og samfunnsliv kan ha potensial i seg til å utvikle nye og bedre arbeidsformer. At skole og barnehage klarer å spille på lag med relevante aktører i arbeidslivet, får betydning for kvaliteten og relevansen i utdanningen.
Denne evnen til fornyelse og innovasjon setter krav til systematikk og ledelse. Det er ikke slik at relevant forskning automatisk blir tatt i bruk av seg selv. Nye arbeidsformer skapes heller ikke av seg selv. En viktig forutsetning for profesjons- og skoleutvikling er evnen til å skape nytt ved å utfordre etablerte modeller for oppgaveløsning. Her er ledelsens betydning avgjørende.
En studie foretatt av FTF, en hovedorganisasjon som blant annet omfatter Danmarks lærerforening, BUPL, Dansk Sygeplejeråd og kommunal chefer viser både barrierer og drivkrefter for innovasjon. Fagprofesjonens ekspertviten og selvstyring oppfattes som barrierer for innovasjon, mens innovasjonslederskap løftes fram som drivkraft. Innovasjonslederskap medfører at man tilrettelegger for tverrfaglig samarbeid, at man utfordrer og stiller spørsmål, men også anerkjenner de ulike aktørenes betydning for felles mål. For å få til dette trenger vi gode relasjoner mellom politikere, profesjonelle, foreldre og samfunn generelt: «Den kompetente og innovative profesjonelle vet at foreldre og lokalsamfunn må være en del av løsningen, ikke en del av problemet» Fullan 2014.
KS spør: Hvordan samspiller kommuner og fylkeskommuner med medarbeidere og andre aktører i sin styring og ivaretakelse av ansvar for barnehage og skole?
Kommunen som skoleeier har ansvar for at barn og unge i egen kommune og fylkeskommune får en god grunnopplæring. Som skoleeier er det nødvendig både å ha ambisjoner og mål for skolens struktur-, prosess- og resultatkvalitet, og å vurdere skolenes måloppnåelse i henhold til disse. Målstyring er et bærende prinsipp i norsk forvaltning og styringssystem. Nasjonale myndigheter uttrykker mål og forventninger for grunnopplæringen i lov og forskrifter, herunder læreplanverket.
Kvalitetsvurderingssystemet har bidratt til større oppmerksomhet om elevenes læringsresultater og utviklingen av skolen, men kunnskapsgrunnlaget omfatter bare deler av elevenes kompetanse. En gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å finne ut hvilken informasjon som er nødvendig på ulike nivå for reflektere bredden i skolens mål og for å bidra til utvikling av elevenes helhetlige kompetanse, vil kunne gi kvalitetsarbeidet mer legitimitet og betydning.
Opplæringsloven med formålsparagrafen og Læreplanverket med generell del uttrykker til sammen den helhetlige kompetansen i dag. En fornyelse av læreplanverket i tråd med hva Ludvigsen-utvalget diskuterer, kan bidra til at den helhetlige kompetansen vil ivaretas bedre i den lokale konkretiseringen av læreplanene. Dette vil kreve at skoleeiere, skoleledere og lærere sammen går opp grensene for handlingsrommet slik at den lokale læreplanen sikrer sammenheng og det brede mandatet skolen har. Samtidig må det lokale arbeidet med læreplanen styrke lærernes profesjonalitet og ivareta en nødvendig grad av metodefrihet som hviler på forskningsbaserte drøftinger.
KS spør: Hvordan kan skoleeier bidra til at tverrfaglig og fagovergripende kompetanse får oppmerksomhet i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kommunens skoler?
KS medlemsdialog om framtidas kompetanse vil gi oss gode innspill til en debatt vi ser fram til når Ludvigsen-utvalget legger fram sin viktige utredning i juni.
Referanse: Fullan, M. (2014) Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Oslo: Kommuneforlaget.
Bildene er brukt med tillatelse fra KS.
.jpg)
